Sjekk om det er trygt å trykke

Du kan starte med å sjekke nettadressen med et verktøy som Avast koblingsjekker for å finne ut om et nettsted er trygt. Sjekk alltid adressefeltet for HTTPS-kryptering manuelt og sjekk domenet nøye for «typosquatting» (for eksempel goog1e.com i stedet for google.com).

Legitime nettsteder bør ha tydelig kontaktinformasjon og en personvernerklæring, mens røde flagg inkluderer aggressive nedtellingsklokker, uriktig språk eller "priser som er for gode til å være sanne". Er du i tvil, vil et raskt søk på nettstedets navn sammen med ordene «scam» eller «phishing» på anmeldelsesplattformer fra tredjeparter vanligvis avsløre sannheten. Avast One kan også hjelpe med å holde deg trygg på nettet.

Se etter røde flagg for sosial manipulering som ødelagte koblinger, logoer i lav oppløsning og grove språkfeil, som er vanlige i utenlandske svindeloperasjoner. En sikker tilkobling er merket med HTTPS, men kryptering beskytter kun dataoverføringen og garanterer ikke hensiktene til nettstedseieren.

Vær spesielt på vakt mot sosial manipulering, for eksempel nedtellinger som skaper en kunstig følelse av hastverk, eller påtrengende popup-vinduer som ber om sensitive data som bankopplysninger for å få en «tidsbegrenset premie». Du kan også bruke verktøy for å oppdage svindel for å sjekke nettsteder.

Begynn med å bruke et verktøy for sikkerhetssjekk av koblinger (som Google Innsynsrapport eller Avast koblingsjekker) til å skanne URL-adressen for skjulte skadeprogrammer eller nettfisking før du klikker på dem. Sjekk nettleserens adressefelt når du er på nettstedet. Sørg for at forbindelsen er sikret med HTTPS (se etter hengelåsikonet), og klikk på hengelåsen for å se SSL-sertifikatet. Hvis det er utstedt til en helt annen bedrift eller har gått ut, må du gå ut av siden umiddelbart.

Deretter bør du gjennomføre en «åpenhetskontroll» ved å lete etter en fysisk kontoradresse og et bekreftet telefonnummer. Svindlere gjør sjelden sporbar dokumentasjon tilgjengelig. Sjekk nettstedets omdømme på uavhengige plattformer som Trustpilot eller Better Business Bureau, hvis du befinner deg i USA eller Canada. Vær også svært oppmerksom på «tilbud» som er for gode til å være sanne, mistenkelige pop-up-vinduer «som haster» og skadelig reklame som presser deg til å dele sensitive data.

Til slutt må du se etter «typosquatting», altså subtile feilstavinger i nettadressen, for eksempel «amozon.com» i stedet for «amazon.com», som er et klassisk kjennetegn på et klonet nettsted laget for å stjele påloggingsinformasjon.

For å sjekke om et nettsted har blitt rapportert for svindel, kan du bruke en kombinasjon av tekniske skannere og brukerdrevne vurderingsplattformer. Begynn med å lime inn nettadressen i en koblingsjekker fra et anerkjent selskap som Avast. Disse verktøyene samler rapporter fra dusinvis av sikkerhetsmotorer for å identifisere aktive forsøk på nettfisking, skadeprogrammer eller advarsler om villedende nettsteder.

For forbrukerrelatert svindel og rapporter om svindel, søk etter domenet på Trustpilot eller Better Business Bureau (i USA og Canada) for å se om andre brukere har rapportert virksomheten for manglende levering eller identitetstyveri.

I tillegg bør du sjekke Whois-databasen for å se om nettstedet ble opprettet veldig nylig (et vanlig kjennetegn på svindeldomener), eller bruke FCA-advarselslisten (i Storbritannia) eller FTC (i USA) for å se om nettstedet er offisielt svartelistet av finansielle tilsynsmyndigheter. Hvis du støter på et skadelig nettsted, kan du blokkere det i Chrome.

Kostnadsfrie sikkerhetssjekkere for nettsteder fra selskaper som Avast og Norton er anerkjente og trygge. De er enkle og raske å bruke. Kopier og lim inn nettadressen i et kostnadsfritt verktøy for sjekking av koblinger for å se om den er merket i noen av trusseldatabasene. Du kan også sjekke Google Safe Browsing og rapportere mistenkelige nettsteder til myndighetene.

Når du handler på nettet, er kredittkort fortsatt det beste valget når det gjelder sikkerhet, takket være solide juridiske rammeverk som vanligvis gir deg muligheten til å bestride belastninger eller «faktureringsfeil». Debetkort trekker derimot midler direkte fra brukskontoer. Selv om de har beskyttelsesmekanismer, kan prosessen for å få pengene tilbake ta lengre tid, og de faktiske pengene er ikke på kontoen mens banken undersøker saken.

Du kan også bruke digitale lommebøker (Apple Pay, Google Pay, PayPal) og virtuelle kortnumre. Disse tjenestene sender en kryptert kode til forhandleren i stedet for det faktiske 16-sifrede kortnummeret. Dette sikrer at selv om nettstedet senere blir utsatt for et databrudd, får hackerne bare et ubrukelig, utløpt token i stedet for finansielle opplysninger om deg. Disse tiltakene er svært effektive for å redusere konsekvensene av databrudd hos nettbutikker. Til slutt må du være på vakt mot «smishing», som går ut på å lure deg til å omgå disse beskyttelsestiltakene og oppgi opplysningene selv.

Å holde musepekeren over en kobling er en av de mest effektive, enkle måtene å avsløre et nettfiskingsforsøk på før det starter. Hvis du holder markøren over et ord som er en kobling eller en knapp uten å klikke, viser nettleseren den faktiske destinasjonen til URL-en nederst til venstre i vinduet. Hvis popup-vinduet viser en rekke tilfeldige tegn eller et domene der merkenavnet er stavet litt feil (for eksempel micros0ft.com i stedet for microsoft.com), bruker nettstedet nesten helt sikkert domeneforfalskning for å stjele påloggingsinformasjonen din.

Forkortede nettadresser kan utgjøre en spesiell risiko fordi de bevisst skjuler den endelige destinasjonen, noe som gjør det umulig å «lese» koblingen ved å holde musepekeren over den. For disse, eller andre koblinger som virker mistenkelige, bør du bruke en URL-utvider eller et verktøy for å sjekke koblingsikkerheten fra Avast eller Google Innsynsrapport. Disse verktøyene fungerer som et digitalt «beskyttelsesskjold». De besøker nettstedet på dine vegne for å skanne etter skadeprogrammer, nettfisking-skript og villedende omdirigeringer, før du i det hele tatt utsetter din egen nettleser for trusselen. Det kan hende at du synes denne tilleggsressursen er nyttig, hvis du også vil lære hvordan du kan oppdage falske apper.

Nei, HTTPS (Hypertext Transfer Protocol Secure) garanterer ikke at et nettsted er pålitelig eller legitimt. Det garanterer bare at «forbindelsen» mellom nettleseren og serveren er kryptert. Selv om dette hindrer tredjeparter fra å «avlytte» dataene, sier det ingenting om intensjonene til personen på den andre siden.

De fleste moderne nettfisking- og svindelnettsteder bruker nå HTTPS og viser hengelåsikonet for å skape en falsk følelse av sikkerhet. Et nettsted kan være kryptert og likevel være svindelklone laget for å stjele kortopplysningene dine. For å virkelig verifisere et nettsted, må du se forbi hengelåsen og sjekke etter «typosquattede» URL-er (som g00gle.com), bekrefte kontaktinformasjonen og se om det er et domene med langvarig omdømme. Du trenger også fortsatt et pålitelig antivirusverktøy som Avast One.

Advarsler fra nettleseren om «usikre nettsteder» fungerer som nettleserens digitale varselsystem, som varsler deg når et nettsted blir flagget for farlig atferd eller teknisk usikkerhet. Den alvorligste er den røde skjermen (merket som «Deceptive site ahead» eller «Dangerous site»), som utløses av tjenester som Google Safe Browsing eller Microsoft SmartScreen. Dette betyr at nettstedet har blitt aktivt identifisert som vert for skadeprogrammer, nettfisking-skript utformet for å stjele passord eller feller for sosial manipulering. Disse advarslene har blitt enda mer sofistikerte og markerer ofte «KI-utviklede» nettfisking-sider eller skadelige nettleserutvidelser som prøver å kapre økten din.

Hvis du ser en advarsel om at noe «ikke er sikkert» eller en melding om at «økten ikke er privat», betyr det at nettstedet bruker utdatert HTTP i stedet for kryptert HTTPS, eller at sikkerhetssertifikatet er utløpt eller ugyldig. Nettlesere som Chrome og Safari har gått over til en "HTTPS-First"-standard, der selv enkle offentlige HTTP-nettsteder utløser en advarsel som kan omgås. Selv om dette ikke alltid betyr at nettstedet er skadelig, betyr det at alle opplysninger du oppgir, for eksempel brukernavn eller kortnummer, lett kan fanges opp av hackere på samme nettverk.

Hvis du har oppgitt opplysninger på et svindelnettsted, må du bryte forbindelsen mellom angriperen og kontoene dine. Endre passordet umiddelbart på den ekte versjonen av nettstedet. Hvis du bruker det samme passordet andre steder, spesielt til e-post eller nettbank, må du oppdatere disse kontoene også. Aktiver tofaktorgodkjenning (2FA) umiddelbart.

Hvis du har delt økonomiske opplysninger som kortnummer eller CVV-nummer, må du bruke mobilbank-appen din til å sperre kortet, i tillegg til å kontakte bankens svindelavdeling for å melde fra om svindelen og be om et nytt kort.

Hvis du har delt svært sensitive opplysninger, for eksempel personnummer eller bostedsadresse, bør du be de største kredittbyråene om å fryse kredittopplysningene dine for å hindre at svindlere åpner nye kontoer i ditt navn. I tillegg bør du kjøre en omfattende skanning etter skadeprogrammer på enheten med et pålitelig, kostnadsfritt antivirusverktøy for å sikre at ingen tastaturloggere eller sporingsskript ble installert i det skjulte mens du var på nettstedet.

Til slutt bør du følge nøye med på innboksen og kontoutskriftene dine de neste ukene, da opplysningene kan bli solgt til andre svindlere, noe som kan føre til en økning i målrettede nettfisking-forsøk.

Vær skeptisk til alle koblinger. Hold alltid musepekeren over nettadresser for å se hvor de egentlig fører hen, og bruk en koblingsjekker som bruker et sandkassemiljø for å skanne mistenkelige adresser før du klikker. Du kan også beskytte deg selv med et verktøy for fjerning av virus som Avast One.

Når du konfigurerer pålogging på et nettsted, bør du vurdere å implementere nettfisking-resistent flerfaktorautentisering (MFA), for eksempel FIDO2-hardware-nøkler eller biometriske passnøkler (FaceID/TouchID). I motsetning til tradisjonelle SMS-koder, som kan fanges opp eller omgås, kan disse fysiske og biometriske påloggingsopplysningene kun brukes til autentisering på det ekte, registrerte domenet.